Det Norske Akademis Ordbok

utrøn

utrøn 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGutrønt, utrøne
nøytrum
utrønt
flertall
utrøne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`trøn]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av ut med suffikset -røn, av norrønt -rǿnn, med betydningen 'som kommer fra eller er kjennetegnet ved (det som forleddet nevner)', av germansk *-ōnja- (jf. engelsk -ern); jf. islandsk útrænn; jf. også austrøn, norrøn, vestrøn
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om vind
 som står inn fra havet (vestfra)
 | jf. utrøne
EKSEMPEL
  • sjøen blir grov når vinden er utrøn