utrøne
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utrønen, utrøner 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utrønen
ubestemt form flertall
utrøner
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
(solgangs)vind mot land
; havgule
; havvind
| jf. landrøne
SITATER
-
en vårdag med solskinn og en fin utrøne(Sunnmørsposten 20.09.1927/3/2)
-
det var … et opløftende syn i de dager naar skutene for en fin utrøne kom inn fjorden med flagg og vimpler(Ørsta Avis 08.04.1938/3)
-
utrøna … kommer utenfra og blåser mot land en varm sommerdag(Åndalsnes Avis 06.04.2019/23)