Det Norske Akademis Ordbok

utrøne

utrøne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utrønen, utrøner
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utrønen
ubestemt form flertall
utrøner
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til utrøn; jf. islandsk útræna 'pålandsvind'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 (solgangs)vind mot land
; havgule
; havvind
 | jf. landrøne
SITATER
  • en vårdag med solskinn og en fin utrøne
     (Sunnmørsposten 20.09.1927/3/2)
  • det var … et opløftende syn i de dager naar skutene for en fin utrøne kom inn fjorden med flagg og vimpler
     (Ørsta Avis 08.04.1938/3)
  • utrøna … kommer utenfra og blåser mot land en varm sommerdag
     (Åndalsnes Avis 06.04.2019/23)