utplanting substantiv BØYNINGen; utplantingen, utplantinger genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall utplantingen ubestemt form flertall utplantinger VARIANTutplantning ETYMOLOGI verbalsubstantiv til utplante, avledet med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK 1 det å utplante(s) 2 utplantede vekster, blomster | jf. plantning 2.1 utplantet fiskeyngel | jf. utplante
