Det Norske Akademis Ordbok

utplanting

utplanting 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utplantingen, utplantinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utplantingen
ubestemt form flertall
utplantinger
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTutplantning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utplante, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å utplante(s)
2 
utplantede vekster, blomster
 | jf. plantning
2.1 
utplantet fiskeyngel
 | jf. utplante