plantning
substantiv
UTTALE[pla`ntniŋ]
BETYDNING OG BRUK
areal som (nylig) er beplantet med trær, busker e.l.
| jf. beplantning, nyplantning
SITATER
-
kirkegaardens trær og plantninger
-
det var mange haver, rose- og urtegårder, plantninger med plommer, epler og kirsebær