plantning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; plantningen, plantninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
plantningen
ubestemt form flertall
plantninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pla`ntniŋ]
BETYDNING OG BRUK
areal som (nylig) er beplantet med trær, busker e.l.
| jf. beplantning, nyplantning
SITATER
-
kirkegaardens trær og plantninger
-
det var mange haver, rose- og urtegårder, plantninger med plommer, epler og kirsebær