Det Norske Akademis Ordbok

utpanting

utpanting 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTutpantning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utpante, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
især jus
 det å ta pant hos en skyldner som ikke er i stand til å betale sin gjeld
 | jf. utlegg
SITATER
  • visen om udpantningen eller om huusmanden, som fik hende fra gaard og grund
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 74)
  • her var vidner nok, altså – utpantning blev å foreta
     (Peter Bendow Med egen inngang 21 1933)
  • skatteoppkreveren … truet med utpanting dersom ikke den manglende restskatten snart ble betalt
     (Øyvind Berg Poesi og lærepenger LBK 2009)