Det Norske Akademis Ordbok

utmåling

utmåling 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utmåle, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å utmåle(s)
; det å måle utstrekningen av (noe)
SITAT
  • søknad om utmåling av jord
     (Astri Andresen et al. (red.) Samenes historie fra 1751 til 2010 199 2021)
2 
utmålt område, felt
; utmål
SITAT
  • [disse kolonistene] hadde faat de heldigst beliggende utmaalinger
     (Morgenbladet 1929/399/4/5)
3 
det å utmåle
; det å fastsette, bestemme grad av (noe)
 | jf. straffeutmåling
EKSEMPEL
  • utmåling av straff
SITATER
  • han havde ungdommens ødsle udmåling af tid og kræfter
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 71)
  • det må ved utmåling av støtte tas hensyn til barnas behov
     (Adresseavisen 25.10.2014/58)