utmed - Det Norske Akademis ordbok

utmed

preposisjon, adverb

Informasjon

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

første ledd ut; annet ledd med

BETYDNING OG BRUK

1

muntlig

på utsiden av og ved

; ute ved

; langs

| jf. innmed

SITATER

han gik udmed det [som hindret ham, bøygen] et stykke, for ensteds maa jeg vel komme frem, tænkte han

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 154 1879)
paa alle gaarder her utmed havet sat gamle ætter

(Johan Falkberget Fimbulvinter 16 1919)
smaabølgene skvatrer og skvulper utmed tangstrænderne

(Per Mork Høstbrand 78 1918)
de stanset utmed skigarden

(Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 4 1927)
lik av udøpte børn skulde graves ned utmed kirkegaardsgjerdet

(Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 84 1925)
[en] seterbu utmed Vinsteren

(Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 198 1926)
nede i garnbua utme båtnaustet

(Johan Falkberget Christianus Sextus VI 161 1938)
enda bedre ville det bli for jenta, om de bare kunne ta vekk denne stygge tinkla som bråkte så rett utmed døra

(Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)

| bjella

2

dialektalt

ved siden av

; attmed

SITATER

[nå] hviler ei venstren utmed den Herjedals fururod

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 174)

| venstre fot
jeg sad udmed en stig paa en tue

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 30 1879)
som adverb

[hun kom] ind drivendes med to store brændevinsflasker og satte udmed

(P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 314 1879)

Siter denne ordartikkelen