utmatte
verb
MODERAT BOKMÅLutmattelse 
verbalsubstantiv
utmattelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
slite ut
; matte ut
; trette sterkt
EKSEMPEL
-
taktikken gikk ut på langsomt å utmatte motstanderen
SITATER
-
mit dagsværk har udmattet mig(Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 417)
-
han … hadde aldri gjettet at det kunne være så utmattende å skritte gjennom dyp snø
2
teknikk
svekke og gi sprekkdannelser i materiale ved vekslende,
pulserende påkjenning
| jf. utmatting