Det Norske Akademis Ordbok

utmanøvrere

utmanøvrere 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter engelsk outmanoeuvre; jf. ut og manøvrere
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 ved taktiske manøvrer oppnå avgjørende fordel overfor
; bringe (motstander) i farlig, håpløs eller svært vanskelig stilling
 | jf. utflankere
SITATER
  • [Niels Juels] utmanøvrering av sin motstander
     (Olav Bergersen Viceadmiral Tordenskiold I 200 1925)
  • Østfold har noen av landets rikeste veinett med gode muligheter for en motorisert angriper til å utmanøvrere forsvareren
     (Sverre Steen (hovedredaktør) Norges krig 1940–1945 I 316 1947)
vinne (helt eller delvis) over ved hjelp av taktikk og list
; imøtegå
; gjendrive
; sette ut av spill
EKSEMPEL
  • ballen suste inn bak en utmanøvrert keeper
SITATER
  • han som hadde utmanøvrert meg, i den eldgamle rivaliseringen vår
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet LBK 1996)
  • godt fungerende fagmiljøer blir utmanøvrert av miljøer med mektigere venner
     (Aftenposten 30.09.2011/4)