Det Norske Akademis Ordbok

utflankere

utflankere 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter engelsk outflank; jf. flankere
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 rykke utenom og omkring flanken av (en fiendtlig hær eller stilling)
SITAT
  • [disse gjennombruddene] utflankerte Antwerpen-Namur-stillingen
     (Verdens Gang 1949/242/6/1)
1.1 
overført
SITAT
  • [Kreml vil] få full kontroll over Det gule hav, og regjeringen i Sør-Korea, som støttes av USA., vil bli utflankert
     (Aftenposten 1950/49/6/1)
overført, særlig politikk
 imøtegå, gjendrive ved hjelp av taktikk og list (ofte ved et overraskende, uventet sideangrep)
SITAT
  • det er lykkes ham å utflankere republikanernes argumenter
     (Aftenposten 1951/211/6/4)