Det Norske Akademis Ordbok

utligning

utligning 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utligne, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å utligne
2 
idrett, ballspill
 scoring som innebærer at det ene laget utligner
EKSEMPEL
  • Odds utligning til 2–2 kom rett før pause
SITAT
  • [NN trakk] opp angrepet som ga utligning
     (VG 28.05.1959/10)