utkjøring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utkjøringen, utkjøringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utkjøringen
ubestemt form flertall
utkjøringer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd kjøring
BETYDNING OG BRUK
1
det å kjøre(s) ut
EKSEMPEL
-
utkjøring av varer fra et lager
SITATER
-
utkjøringen av melsekkene
-
utkjøring av virke fra skogen(Norges offentlige utredninger 1975:20/25)
1.1
skihopp
siste fase i skihopp, etter nedslaget og frem til hopperen
passerer fallgrensen
SITAT
-
et hopp vurderes i tre faser: Svev, landing og utkjøring(Dagbladet 30.01.2019/16)
2
utkjøringsvei
SITAT
-
to dype grøpper, en ved inn- og en ved utkjøringen, der fortauet skar en kant over kjørefilene, var blitt til store, gapende hull i asfaltdekket