kjøring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kjøringen, kjøringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kjøringen
ubestemt form flertall
kjøringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çø:`riŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å kjøre(s)
EKSEMPLER
-
kjøring til barnehage, skole, jobb
-
kjøring på ski
2
dialektalt
gulv, rampe i eller utenfor bygning, hvor lass kan kjøres
inn
SITAT
-
[gampen for] indover kjøringa som et skred