Det Norske Akademis Ordbok

utkantboer

utkantboer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; utkantboeren, utkantboere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utkantboeren
ubestemt form flertall
utkantboere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av bo med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som bor i en utkant
SITAT
  • jeg … ønsker bare at alle utkantboere gjorde likedan
     (Knut Moe Tapt land 119 1971)