Det Norske Akademis Ordbok

nynorsk

Likt stavede oppslagsord
nynorsk 
adjektiv
ETYMOLOGI
til nynorsk (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
som hører til Norge og nordmennene i nyere tid (etter reformasjonen)
 | jf. nynorsk (substantiv)
EKSEMPLER
  • den nynorske språkperioden
  • mellomnorske og nynorske dialekter
2 
som er avfattet på eller gjelder, hører til nynorsk
EKSEMPEL
  • nynorsk grammatikk, litteratur
SITAT
  • bokmål har tatt opp flere og flere ord fra dialektene eller fra nynorsk skriftspråk
     (Bjarne Berulfsen et al. Ordet 94 1967)
3 
som bruker (skriver, taler) nynorsk
EKSEMPLER
  • nynorske skolekretser
  • nynorske forfattere
  • den nynorske ukeavisen Dag og Tid
4 
nå sjelden
 ny, nyere norsk i alminnelighet
SITATER
  • at arbeide for udviklingen af en virkelig nynorsk nationalitet
     (Arne Garborg Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse 141 1877)
  • du [kan] gaa i skoven med Aksel paa ski – det vilde rigtig være nynorsk romantik det
     (Helene Dickmar Ud i livet 341 1890)
  • [målstriden] begyndte, som det ny-norske aandsliv overhovedet, med Henrik Wergeland
     (Arne Garborg Vor Sprogudvikling 5 1897)
  • [Christian Krohg skriver i «Albertine»] en nynorsk og kjernenorsk prosa, i fortrinlig støpning og utformning
     (Carl Nærup Ord for dagen 210 1929)
  • det var næsten bare nynorsk litteratur der, Ibsen, Bjørnson osv.
     (Nils Collett Vogt Fra gutt til mann 284 1932)