BETYDNING OG BRUK
litterært, især i perfektum partisipp
og som verbalsubstantiv
jage ut
; støte ut
; fordrive
SITATER
-
[vepsene] skal udjage heviterne, kananiterne og hetiterne fra dit aasyn(2 Mos 23,28 eldre oversettelse; 2011: jage … bort for deg)
-
[din nåde] lasten vil af armods bo for evigen med magt udjage(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 127)
-
lad dem udjages af staden som oprørere
-
vi er udjaget af haven| Paradisets hage
-
han hadde vendt sig til en som var utjaget, likesom han selv