Det Norske Akademis Ordbok

utilsnakkelig

utilsnakkelig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLutilsnakkelig
nøytrum
utilsnakkelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[utilsna´k:(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tilsnakke; jf. prefikset u- og suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
som ikke lar seg snakke til
; som ikke hører eller enser det som sies
SITATER
  • i opphisset tilstand og aldeles utilsnakkelig manøvrerer hun fisken inn
     (Aftenposten 1954/49/10/5 Helge Ingstad)
  • det var noe utilsnakkelig ved ham
     (Jan E. Hansen De døde 64 1996)
  • hun [er] urørlig, utilsnakkelig
     (Linn Ullmann De urolige 328 2015)