Det Norske Akademis Ordbok

uthaler

uthaler 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; uthaleren, uthalere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form flertall
uthaleren
ubestemt form flertall
uthalere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
i denne betydningen jf. nederlandsk uithaler, engelsk outhauler; jf. haler
BETYDNING OG BRUK
person som haler
sjøfart
 tau, kjetting, talje som et seil hales ut med (langs bom, gaffel, klyverbom)
 | til forskjell fra innhaler
SITAT
  • Peter lot gå uthaleren [til klyveren]
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1935/46/2/3)
(eldre) mann som søker stadig nye erotiske eventyr (til dels med prostituerte)
SITATER