Det Norske Akademis Ordbok

haler

haler 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; haleren, halere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
haleren
ubestemt form flertall
halere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ha:`lər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av hale med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som haler
 | bare i sammensetninger som sirihaler, uthaler
2 
sjøfart
 tau, line som noe hales med
 | jf. innhaler, nedhaler