haler substantiv BØYNINGen; haleren, halere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall haleren ubestemt form flertall halere UTTALE[ha:`lər] ETYMOLOGI avledet av hale med suffikset -er BETYDNING OG BRUK 1 person som haler | bare i sammensetninger som sirihaler, uthaler 2 sjøfart tau, line som noe hales med | jf. innhaler, nedhaler
