utfartsvei
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
vei brukt til trafikk ut av by eller tettsted
; vei for utfart
; turvei
| jf. innfartsvei
SITATER
-
et utvalg [i Aker kommune] til behandling av utfartsveiene fra Oslo bygrense til friluftsområdene
-
han [stilte] seg opp på utfartsveien og haika