turvei
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
vei som egner seg til å gå eller kjøre tur på
; (regulert) vei (ut fra, utenfor byområde) for turgjengere
| jf. utfartsvei
SITATER
-
turveier i Oslo(Aftenposten 1951/244/4/4)
-
sose bort tiden med å stampe rundt i kø langs turveiene i Nordmarka
-
turveier er flerfunksjonelle traseer med høy utnyttelsesgrad for ferdsel til fots, med sykkel, barnevogn eller rullestol(regjeringen.no 2008)