Det Norske Akademis Ordbok

utestenge

utestenge 
verb
BØYNINGutestenging, utestengning, utestengelse
ETYMOLOGI
sammensatt av ute og stenge; se også utestengelse
BETYDNING OG BRUK
1 
forhindre (noen) i å komme inn
; stenge ute
; sperre, låse, lukke ute
SITATER
  • publikum udestænges
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 473)
  • snart ville det vært over hele byen at Waldemar Jah var en forherdet horebukk som burde utestenges med lås og slå
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
2 
overført, mest i (adjektivisk) perfektum partisipp
 holde utenfor (fellesskapet)
SITATER
  • [jeg går] her utestængt, utenfor
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VIII 131)
  • jeg som har siddet så længe udestængt, – for mig er det en livsfornødenhed at være sammen med unge, kække, frejdige mennesker
     (Henrik Ibsen En folkefiende 5 1882)
  • jeg kjenner meg utestengt fra mitt folk
     (Cora Sandel Figurer på mørk bunn 197 1949)
  • de to ansiktene på veggen delte en hemmelighet, en felles innsikt jeg var grundig utestengt fra
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
  • utestengning og symbolske gjerder … etableres først og fremst for å beskytte og ta vare på sosial identitet, definert innenfor en referansegruppe
     (Marianne Gullestad Kultur og hverdagsliv 119 1989)