utesking
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; uteskingen, uteskinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
uteskingen
ubestemt form flertall
uteskinger
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTuteskning
BETYDNING OG BRUK
1
det å uteske(s)
2
uteskende, provoserende handling, oppførsel
; provokasjon
SITAT
-
hun hadde tat imot hans utæskninger med skarpe våben