utesking
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; uteskingen, uteskninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
uteskingen
ubestemt form flertall
uteskninger
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTuteskning
BETYDNING OG BRUK
1
det å uteske(s)
2
uteskende, provoserende handling, oppførsel
; provokasjon
SITAT
-
hun hadde tat imot hans utæskninger med skarpe våben