uteflåte
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd ute
BETYDNING OG BRUK
flåte av handelsskip som
seiler på fremmede farvann (og under okkupasjonen av Norge 1940–45
under tysk kontroll)
| til forskjell fra hjemmeflåte
SITATER
-
uteflåten hadde (i krigsårene) 411 forlis(Norges Handels- og Sjøfartstidende 1952/30/2/6)
-
hyllesten til nasjonens stolte sjømannsstand var på sin plass. Hele 24 000 norske sjøfolk arbeidet i uteflåten etter krigsutbruddet(Tore Rem Olav V. Krigeren 151 2021)