flåte
verb
BØYNINGflåtet, flåtet, flåting 
preteritum
flåtet
perfektum partisipp
flåtet
verbalsubstantiv
flåting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[flå:`tə]
ETYMOLOGI
av norrønt flota
BETYDNING OG BRUK
1
få (noe) til å flyte
2
føre (noe som flyter, især tømmer) av gårde (i elv og
vann)
EKSEMPEL
-
flåte tømmer
SITAT
-
trelasthandlerne Backer, Bugge m. fl. flåtet tømmer i evjen ovenfor Tinghaugberget … og nedenforliggende steder
3
refleksivt
flåte seg
ta seg frem (på vann) ved å flyte (f.eks. på en flåte)
SITATER
-
kanske hun [dvs. kjerringa mot strømmen] har flaadet sig opefter
-
Neri hadde flotet sig over fjorden til Gunhild