utdifferensiere
verb
MODERAT BOKMÅLutdifferensiering 
verbalsubstantiv
utdifferensiering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av ut og differensiere
BETYDNING OG BRUK
særlig i passiv
utvikle eller ha særegne trekk (som gjør noe vesensforskjellig
fra noe annet)
SITATER
-
politikken er i ferd med å bli utdifferensiert, et felt for eksperter på politikk og med sin egen måte å snakke om verden på
-
vitenskapens utdifferensiering fra overtro eller litteratur(Tidsskrift for kulturforskning 2008/nr. 4 LBK)