Det Norske Akademis Ordbok

utbygging

utbygging 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utbyggingen, utbygginger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utbyggingen
ubestemt form flertall
utbygginger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bygge ut og utbygge, avledet med suffikset -ing; jf. utbygning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å utbygge
; oppføring av bygninger, anlegg eller andre konstruksjoner (i et område)
EKSEMPEL
  • utbygging av et nytt boligfelt
SITATER
  • opmaalingen og utbygningen av elven
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,2 157)
     | om bygging av anlegg, konstruksjoner for å tilrettelegge for fløtning
  • regjeringen forsøkte å stanse veksten [i folketallet i Paris] ved å forby nye utbygginger
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
  • [boligbyggelaget] OBOS [var] i gang med utbyggingen av Lambertseter
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
2 
det å utbygge
; det å bygge (videre på)
EKSEMPLER
  • utbyggingen av veinettet
  • utbygging av en tunnel
SITATER
  • for tredje eller fjerde år på rad rådførte Elins far seg med meg om utbygging av loftet
     (Trude Marstein Elin og Hans LBK 2002)
  • man burde ha valgt enten eller – skikkelig utbygging av sporveisnettet eller full nedlegging
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
3 
overført
 det å utbygge
; utvidelse
EKSEMPEL
  • utbyggingen av velferdsstaten
SITATER
  • utbygning av Nord-Norges forsvarsberedskap
     (Aftenposten 1937/413/6/5)
  • utbyggingen av rettsapparatet
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)