Det Norske Akademis Ordbok

utburd

utburd 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utburden, utburder
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utburden
ubestemt form flertall
utburder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`tbur]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt útburðr; annet ledd burðr til bera; se bære; tilsvarer byrd og bør
BETYDNING OG BRUK
1 
folkloristikk, i folketro
 gjenferd etter utsatt barn eller etter udøpt barn begravet i uinnviet jord
; gjenferd etter drept barn
SITATER
  • udbaaren, som kaster sig tungt over vandreren
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker IV 63)
  • utborden viser sig som en stor rullende, uformelig tingest, ofte en dynge af barneansigter og øine
     (Andreas Haukland Bonsaks fortællinger 72 1902)
  • han refset strengt folk som trodde paa utburder: de døde smaabørn kunde ikke gaa igjen
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 84 1925)
  • han skulde faa følge av denne utburden hele livet igjennem
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn II 245 1927)
     | Eirik, Ingunns uekte sønn
  • han [forfulgtes] imidlertid ihærdigt af en «udbaaren»
     (Jonas Lie Den Fremsynte 59 1873)
  • drauger og utburd
     (Sigrid Undset Korset 216 1922)
  • Andreas Faye (innsamler, utgiver) Norske Folke-Sagn (1948) 75
2 
folkloristikk, i folketro
 overnaturlig vesen som er oppstått av etterbyrden når denne ikke er brent, og som hjemsøker moren og hennes barn
SITAT
  • Folkevennen 8 465 Eilert Sundt