utbuktning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; utbuktningen, utbuktninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utbuktningen
ubestemt form flertall
utbuktninger
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å bukte, krumme seg utover
2
del, parti som bukter, krummer seg utover