Det Norske Akademis Ordbok

utbrukt

utbrukt 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av bruke ut og foreldet utbruke; jf. bruke
BETYDNING OG BRUK
1 
brukt helt ut
; brukt ferdig
EKSEMPEL
  • kulepennen er utbrukt
SITATER
  • udbrugte staalpenne
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 118)
  • [jeg har] vanskelig for å kvitte meg med mine velbrukte rekvisitter, for de er ikke utbrukte, bare velbrukte
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
2 
overført
 utslitt, svekket (pga. mye, langvarig bruk eller ytelse)
; utlevd
SITATER
  • stymperne, de udbrugte
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 221)
  • gamle, udbrugte svirebrødre
     (Arne Garborg Trætte Mænd 14 1891)
  • naar klokken er 11 efter en anstrengt dag, er jeg totalt udbrugt
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 68 (1875))
  • har De lyst til hurtigst mulig å bli like utbrukt som Eva er[?]
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 37 1952)
  • deres kokette glød hadde ofte noe trist, noe utbrukt over seg
     (Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)
2.1 
om uttrykk e.l.
 som har mistet sin kraft, virkning pga. (for) mye bruk
; forslitt
SITATER
  • ord som «solidaritet» og «fellesskap» var lettere fortersket og utbrukt, og ble erstattet av en økt vekt på «enkeltindividet» og «individets frihet»
     (Håvard Nilsen og Dag Østerberg Statskvinnen LBK 1998)
  • eldgamle og utbrukte skrøner
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)