Det Norske Akademis Ordbok

utbrodering

utbrodering 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utbroderingen, utbroderinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utbroderingen
ubestemt form flertall
utbroderinger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utbrodere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å utbrodere(s)
SITATER
  • den videre utbrodering på scenen av [teksten]
     (Nationen 1940/9/3/5)
  • en god historie … appellerer mer til innbilningskraften jo færre utbroderinger den har
     (Jan Kjærstad Oppdageren 217 1999)
  • tekstens skrikende blanding av rå primitivitet og åndfulle utbroderinger
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
2 
broderi som dekker, fyller ut