Det Norske Akademis Ordbok

utbredning

utbredning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; utbredningen, utbredninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
utbredningen
ubestemt form flertall
utbredninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:´tbredniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utbrede (eldre form av utbre), avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
litterært
 utbredelse