Det Norske Akademis Ordbok

utbetaling

utbetaling 
substantiv
BØYNINGen; utbetalingen, utbetalinger
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til utbetale, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å utbetale
2 
beløp som utbetales eller er utbetalt
SITATER
  • han prøvde å tvinge henne til å gi ham den siste utbetalingen på hennes Saxon-stipend
     (Marianne Egeland Hvem bestemmer over livet? 225 2000)
  • stadig kommer det utbetalinger på $ 1 000
     (Tore Rem Født til frihet 391 2010)