Det Norske Akademis Ordbok

utbetale

utbetale 
verb
ETYMOLOGI
se også utbetaling
BETYDNING OG BRUK
1 
betale ut (som lønn, tilgodehavende, godtgjørelse e.l.)
SITATER
  • pængerne udbetales næppe
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 271)
  • udbetalingen er ordnet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 106)
  • så fik De da beløbet udbetalt
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 60 1879)
  • man oppdager at Bronn har fått utbetalt 27 spesidaler for mye
     (Dag Solstad Medaljens forside 50 1990)
  • hvordan [skal du] få tida til å gå de neste femten årene til du får utbetalt din første alderspensjon
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 3 1994)
  • det er mye som skal avklares før utbetaling av hele dusøren
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 291 1985)
  • kanskje det var lønningsdag eller utbetaling av trygd eller sosialpenger eller noe?
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 57 1987)
2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
utbetalt
 dialektalt
 som har betalt hele sin gjeld
; gjeldfri
SITAT
  • [han] sat utbetalt
     (Johan Bojer Samlede verker I 139)