utarving
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`t-]
ETYMOLOGI
første ledd ut
BETYDNING OG BRUK
jus
arving som ikke stammer i rett nedadgående linje fra arvelateren
| til forskjell fra livsarving
SITAT
-
[herr Erling] hadde sittet med Lavrans og Smid i seksmandsdommen, som nu endelig hadde skilt arvetvisten mellem herr Jon Haukssøns utarvinger| jf. seksmannsdom