Det Norske Akademis Ordbok

ustyrtelig

ustyrtelig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLustyrtelig
nøytrum
ustyrtelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[usty´rt(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av styrte; jf. prefikset u- og suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
1 
om mengde, masse, antall
 svært stor
SITATER
  • det var en ustyrtelig mængde lag!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 224)
  • [han] tjente ustyrtelige penger
     (Henrik Ibsen De unges forbund 14 1874)
  • en ustyrtelig masse med unger
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 356)
  • [hveten] havde slige ustyrtelige chancer paa verdensmarkedet
     (Jonas Lie Faste Forland 2 1899)
  • brukt predikativt
     
    [han hadde så mange] vogner at det var rent ustyrteligt
     (Vilhelm Krag Baldevin 30 1925)
UTTRYKK
ustyrtelig med
muntlig
 mange
; masse
1.1 
substantivert
SITAT
2 
som gradsadverb
SITATER
  • ustyrtelig rigt fiske
     (Jonas Lie Gaa paa! 5 1882)
     | jf. sturtfiske
  • [operetten spilles] så ustyrtelig morsomt
     (Nationen 1938/125/2/5)
  • [jeg] ble så ustyrtelig full
     (Sverre Bjertnæs Mine bilder 59 2021)