Det Norske Akademis Ordbok

usseldom

usseldom 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; usseldommen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
usseldommen
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av ussel med suffikset -dom
BETYDNING OG BRUK
1 
mest litterært
 elendighet (i kår, tilværelse)
; usselhet
SITATER
  • [folket] sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld
     (Sal 106,43; 2011: gikk under i synd)
  • han levet hele tiden fra haanden til munden, som oftest i den største usseldom, fordrukken og forranglet, som han var
     (Fredrik Viller Gamle Friks diamant (1911) 184)
  • jeg er så inderlig lei av denne usseldommen
     (Peter Bendow Med egen inngang 40 1933)
1.1 
sjelden
 sykelighet
; upasselighet
; usselhet
2 
dårlig tilstand
; usselhet
SITAT
  • [han] saa med en vis humoristisk misbilligelse paa værelsets usseldom
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 5 1915)
2.1 
især religion
 skrøpelighet
; syndefullhet
; ufullkommenhet
SITATER
  • [hun sukket høyt] under følelsen af sin syndefulde usseldom
     (Regine Normann Krabvaag 5 1905)
  • han vendte sig med lovens strenghet mot deres usseldom
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 81 1919)
     | syndefullhet
3 
(moralsk) ynkelighet og lavhet
; usselhet
SITATER
  • hejses som mærke usseldoms klude
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 204 1872)
  • synet af usseldom og fæiskhed ydmyger mig som menneske
     (Arne Garborg Trætte Mænd 138 1891)
  • mot usseldommen, sviket … står samlet hele riket
     (Arnulf Øverland Vi overlever alt 40 1945)
  • de aller mest rammende uttrykk for dens [verdens] usseldom
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 25 1939)
  • med overgang til kollektiv, konkret betydning
     
    [jeg vil] se, om usseldommen har magt til at binde munden på den patriot, som vil renske samfundet!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 134 1882)
     | uslingene, stakkarene