Det Norske Akademis Ordbok

skrøpelighet

skrøpelighet 
substantiv
BØYNINGen; skrøpeligheten, skrøpeligheter
ETYMOLOGI
avledet av skrøpelig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
især om person
 det å være skrøpelig
SITATER
  • [han] anklager sig selv og bekender sin skrøbelighed
     (Henrik Ibsen Gengangere 40 1881)
  • kødets skrøbelighed [kunne ikke] længer holde skridt med åndens iver
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 49 1873)
  • [jeg har] baaret over med hans store skrøbelighed
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 357)
  • jeg tror, at jeg i al skrøbelighed har gjort forsøg, som er værd at lægge mærke til
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 184)
2 
noe som er skrøpelig
; (moralsk eller kroppslig) ufullkommenhet, mangel, skavank
SITATER
  • [Jesus] helbredet all sykdom og all skrøpelighet blandt folket
     (Matt 4,23; 2011: all plage)
  • han hadde jo ved siden av sit digtergeni flere feil og skrøbeligheder end andre dødelige
     (John Paulsen Reisen til Monaco 55 1909)
  • en legemlig skrøpelighet, som syntes predistinert til en hastig undergang
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 69 1929)
  • dronning Anne døde av sine samlede skrøpeligheter i 1714
     (Richard Herrmann Victoria 36 1987)
  • sine åndelige og kjødelige skrøpeligheter hadde han … valgt å holde for seg selv
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
  • hadde presten sagt sannheten om all skrøpeligheten og løsaktigheten her, så hadde ikke så mange gått i kirka
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)