Det Norske Akademis Ordbok

usling

usling 
substantiv
BØYNINGen; uslingen, uslinger
UTTALE[u`sliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av ussel med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
foraktelig, ynkelig person
; stakkar
; kujon
SITATER
  • Harald Gille var en usling, et kryb, som skjændede mit sæde
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 202)
  • man har villet fornedre mig, gøre mig til en usling
     (Henrik Ibsen En folkefiende 93 1882)
  • jf.
     Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 476
  • denne troskap har fått sin lønn, og uslingers troløshet sin straff
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 26 1938)
  • jeg forklarte at jeg hadde oppført meg som en dårlig venn. Som en riktig usling
     (Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 668)
2 
om forhold under den tyske okkupasjonen 1940–1945
 grønn enkroneseddel
 | jf. quisling
SITATER
  • Norsk Tidend 1941/26/1/4
  • vi kalte den nye papir-tokronen for en «quisling» og en-kronen for en «usling». Med det oppnådde vi å fastslå at det gikk to «uslinger» på en «quisling»
     (Finn Bø Forbuden frukt 31 1945)