Det Norske Akademis Ordbok

usikker

usikker 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av sikker
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
ikke eller lite sikker
; utrygg
1.1 
om tilstand e.l.
 ustabil
; som kan utvikle seg i flere retninger
1.2 
om informasjon, kunnskap e.l.
 som ikke er sikkert bekreftet
; tvilsom
2 
om person
 famlende
; ustø
2.1 
om person, opptreden
 som er preget av manglende sikkerhet og selvtillit
; rådvill
3 
overført, sjelden, om lys
 som viser seg spredt, flakkende, i urolige flater
1 
ikke eller lite sikker
; utrygg
SITATER
  • sejle udover et usikkert, farefuldt verdenshav
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 127 1896)
  • i søndenstorm var havnen usikker
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 72 1915)
  • [løse eksistenser] har gjort strøket usikkert om natten
     (Aftenposten 1931/388/2/4)
  • nedbøren har gitt vannene usikker is
     (Aftenposten 1948/540/1/3)
  • svømmingen over sundet var for ubehagelig og usikker
     (Kjersti Scheen Kaperøya LBK 1992)
1.1 
om tilstand e.l.
 ustabil
; som kan utvikle seg i flere retninger
 | jf. utrygg, tvilsom
EKSEMPLER
  • usikre utsikter
  • situasjonen er usikker
  • været er usikkert
SITATER
  • at være advokat, det er jo så usikkert at leve af
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 22 1879)
  • usikre forretninger
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 26 1879)
  • usikkre gældsfordringer
     (Henrik Ibsen De unges forbund 118 1874)
  • hun var et fjorten år gammelt barn som dro en usikker skjebne i møte
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd LBK 1999)
  • «Vår tid» var en usikker tid, en tid som kom stadig nærmere stupet
     (Tore Rem Sin egen herre 72 2009)
1.2 
om informasjon, kunnskap e.l.
 som ikke er sikkert bekreftet
; tvilsom
EKSEMPLER
  • usikre kunnskaper
  • usikker viten
  • valgmeldinger foreligger fra tre av byens kretser, to av kretsene er ennu usikre
SITATER
  • [en] verdifull, men … usikker hjelpedisiplin er folkeminnevitenskapen
     (Jon Gisle Donaldismen (2006) 17)
  • hvis det unntaksløst er slik at all vår viten alltid vil være usikker, da er også denne setning usikker: at alt er usikkert
     (Karin Sveen Klassereise 22 2000)
2 
om person
 famlende
; ustø
SITATER
  • tvende skomagere, der … vare temmelig usikkre paa foden [av beruselse]
     (Den Constitutionelle 05.11.1843/2/1; P.Chr. Asbjørnsen)
  • gangen var bleven usikker
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 21)
  • han tog et par usikre skridt
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 111)
  • hun stod og vagged paa de usikre ben
     (Amalie Skram Samlede Værker II 82)
2.1 
om person, opptreden
 som er preget av manglende sikkerhet og selvtillit
; rådvill
 | jf. utrygg
SITATER
  • de sat der usikre
     (Johan Bojer Samlede verker I 10)
  • ([han] var usikker i blikket
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 362)
  • et usikkert smil
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 28)
  • der falder en usikker stilhed over mængden
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 222)
  • jeg følte mig usikker under disse ekstraordinære forhold
     (Max Mauser En hai følger båten 19 1939)
UTTRYKK
bli/være usikker på
være tvilende overfor noe(n)
  • han ser så alvorlig ut at hun blir usikker på om det er et dumt spørsmål
     (Beate Grimsrud Å smyge forbi en øks 191 1998)
  • jeg var usikker på om hun virkelig snakket godt nok fransk … til å si noe annet enn det hun virkelig mente
     (Hans Petter Blad De nysgjerrige 14 2005)
3 
overført, sjelden, om lys
 som viser seg spredt, flakkende, i urolige flater
SITATER