Det Norske Akademis Ordbok

urven

urven 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLurvent, urvne
nøytrum
urvent
flertall
urvne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u`rv(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, jf. svensk dialekt urven; jf. også suffikset -en
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 uvel, slapp og i ulag (fordi man er trøtt, søvnig, sulten e.l.
 | jf. hurven
SITATER
  • han gik urven op og tog sig en middagslur
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 50 1886)
  • han kjendte sig litt træt og litt urven
     (Olaf Benneche Stjernene flimrer 99 1923)
  • Olav stod der, søvnig og urven og fastende
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn og hans børn I 125 1927)
  • han var urven efter den lange gla natten
     (Barbra Ring Eldjarstad 122 1931)
  • hun er urven og ør efter nettene på tredje klasse
     (Cora Sandel Bare Alberte 307 1939)
  • husj, så urven man ble av å ligge og gå i det samme tøyet
     (Babbis Friis Baastad Ikke ta Bamse 103 1964)
  • det er grytidlig, jeg er trøtt og urven
     (Tove Nilsen G for Georg 145 1997)
  • hun følte seg fremdeles urven etter besvimelsen
     (Liv Køltzow Det avbrutte bildet 154 2002)
  • den urvne følelsen etter å ha twitret til langt på natt
     (Nils Gullak Horvei Følg meg 88 2012)