hurven
adjektiv
BØYNINGhurvent, hurvne 
nøytrum
hurvent
flertall
hurvne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hu`rv(ə)n]
ETYMOLOGI
samme ord som urven
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
som føler seg uvel, uopplagt
SITAT
-
hurven og frossen stiltret han sig paa tærne