Det Norske Akademis Ordbok

urvelger

urvelger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av ur- og velger
BETYDNING OG BRUK
velger som stemmer i offentlig valg
 | jf. urvalg
SITATER
  • det var første gang, Amund Pedersen Sagbakken «fungerede» som urvælger
     (Hans Aanrud Fortællinger I 136 1923)
  • [kirkens adskillelse fra staten kommer] når bare frykten for urvelgeren fortar sig
     (Dagbladet 1932/294/14/5)