Det Norske Akademis Ordbok

ur-

ur- 
prefiks
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:´r-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk ur- 'bort fra, ut av'; beslektet med ør-
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
som gjelder et tidlig utviklingstrinn
; opprinnelig
1.1 
som utgår fra noe primitivt, opprinnelig og grunnleggende i menneskenaturen
1.2 
som representerer eldste form av et historisk fenomen
1.3 
som utgjør tidligste stadium for et språk
2 
som finner sted for første gang
2.1 
som legger grunnlag for en senere utvikling eller avgjørelse
3 
forsterkende
1 
som gjelder et tidlig utviklingstrinn
; opprinnelig
EKSEMPEL
  • urcelle, urbefolkning, urmenneske, urskog, urspråk, urtid
1.1 
som utgår fra noe primitivt, opprinnelig og grunnleggende i menneskenaturen
EKSEMPEL
  • urdrift, urinstinkt, urskrik
1.2 
som representerer eldste form av et historisk fenomen
EKSEMPEL
  • urkirke, urkristendom
1.3 
som utgjør tidligste stadium for et språk
EKSEMPEL
  • urgermansk, urnordisk
2 
som finner sted for første gang
EKSEMPEL
  • urpremiere, uroppførelse
2.1 
som legger grunnlag for en senere utvikling eller avgjørelse
EKSEMPEL
  • uravstemning, urvalg
3 
forsterkende
EKSEMPEL
  • urgammel, urkomisk, urteit
SITAT
  • den nye skiva hans var jo urdårlig. Den fortjente å floppe
     (Arne Svingen Karisma 311 2002)