Det Norske Akademis Ordbok

urspråk

urspråk 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra tysk Ursprache, jf. ur-
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i folketro
 første og eldste språk som er talt på jorden
SITATER
  • overført
     
    alle omgivelser talte til ham med instinkternes dype, tause ursprog
     (Erik Lie Mirakeldoktoren 168 1922)
  • den bibelske åpenbaringen bygger … på et urspråk som gikk tapt som følge av den babelske forvirringen
     (Trond Berg Eriksen Augustin 222 2000)
2 
eldste og opprinneligste språkform (som senere språk innenfor en bestemt språkfamilie antas å ha utviklet seg fra)
 | jf. fellesspråk
EKSEMPEL
  • det indoeuropeiske urspråk
SITATER
  • ordbøininger fra almu- eller ursproget
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 185)
  • det [er] ikke lenger sprogvidenskapens mål å rekonstruere «ursproget», slik som så mange forskere i det forrige århundre mente
     (J. Sverdrup Kortfattet tysk sproghistorie 2 1930)
  • han ville gi seg i kast med tyding av hittil utydede urspråk
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 26 1985)