Det Norske Akademis Ordbok

uro

uro 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; uroen, uroer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
uroen
ubestemt form flertall
uroer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u:`ro]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt úró; jf. ro og prefikset u-
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
tilstand av stadig(e) bevegelse(r)
; leven, bråk, spetakkel (som forstyrrer og plager)
1.1 
(begynnende) liv, bevegelse
1.2 
overført
 gjæring, misnøye, usikkerhet (som vil eller kan bryte ut i opptøyer, revolusjon, krig)
2 
(forholdsvis svak, murrende, prikkende) følelse, fornemmelse av smerte eller unormal funksjon i kropp eller kroppsdel
3 
rastløshet, nervøsitet (som gir seg utslag i lyst til stadig å virke, handle, være i aktivitet)
; oppjagethet
4 
(følelse, fornemmelse av) usikkerhet, bekymring og engstelse
; nag og kval
5 
teknikk
 hjul eller annen maskindel, særlig i urverk, som svinger om sin akse og holdes i sin midtstilling av en spiralfjær
5.1 
lett, ofte hengende, prydgjenstand som beveger seg
6 
kollektivt, dialektalt
 sjenerende småinsekter
7 
slang
 politimann (i uropatruljen)
1 
tilstand av stadig(e) bevegelse(r)
; leven, bråk, spetakkel (som forstyrrer og plager)
EKSEMPLER
  • et barn som alltid er i uro
  • uro på benkeradene
  • lærerne klager over uro i klassen
SITATER
  • soldaterne er i uro
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 204 1873)
  • de blev var uroen og opstyret i gaarden
     (Sigrid Undset Kransen 101 1920)
  • jf. tittelen
     
    Gatens uro
     (Nils Kjær Siste epistler 74 1924)
     | om gateliv i Napoli
  • hun laget mye uro rundt seg
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
  • poetisk
     
    bækkene tunge og stride i stormende uro mod havet gaar
     (Nils Collett Vogt September-Brand 129 1907)
  • uro i menneskemassen
     (Nordahl Grieg Samlede verker IV 123)
1.1 
(begynnende) liv, bevegelse
EKSEMPLER
  • uro i sjøen
  • kjenne uro i luften
1.2 
overført
 gjæring, misnøye, usikkerhet (som vil eller kan bryte ut i opptøyer, revolusjon, krig)
EKSEMPLER
  • sosial uro
  • uroen i tiden
  • det var uro i partiet
SITAT
  • ulovlig politisk uro
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
2 
(forholdsvis svak, murrende, prikkende) følelse, fornemmelse av smerte eller unormal funksjon i kropp eller kroppsdel
EKSEMPLER
  • kjenne uro omkring hjertet
  • ha litt uro i en tann
SITAT
  • det prikker i fingrene, en uro ytterst i leddene som ikke vil gi seg
     (Johan Harstad Ambulanse LBK 2002)
3 
rastløshet, nervøsitet (som gir seg utslag i lyst til stadig å virke, handle, være i aktivitet)
; oppjagethet
SITATER
  • en rastløs uro gærer i mit blod
     (Henrik Ibsen Catilina 83 1875)
  • den uro, som gav kraften, drev ham [P.A. Munch] tit udover maalet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 98)
  • det var uro over hende
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 7 1919)
  • hendes pianospill kan preges av en viss jagende uro
     (Nationen 1939/270/5/6)
  • jeg husker hvor yr jeg var av uro og forventning da jeg ringte på hos henne
     (Espen Haavardsholm Det innerste rommet LBK 1996)
4 
(følelse, fornemmelse av) usikkerhet, bekymring og engstelse
; nag og kval
SITATER
  • mennesket, født av en kvinne, lever kort og er fylt av uro
     (Job 14,1)
  • Marta! Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting
     (Luk 10,41)
  • [jeg nøler] i tvivl og uro
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 28 1873)
  • døve uroen indi sig
     (Herman Colditz Kjærka 32 1888)
  • mit indres syke uro
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 41 1924)
  • nagende uro
     (Gabriel Scott Sommeren 187 1941)
  • de enkelte tanker som voldte hende uro, glattedes ut
     (Sigrid Undset Kransen 85 1920)
  • [jeg kjente] en voksende uro, efterhvert en angst
     (Finn Carling Forstenede øyeblikk LBK 2000)
  • jeg hadde sånn uro i magen og hjertet hele tida
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 49)
5 
teknikk
 hjul eller annen maskindel, særlig i urverk, som svinger om sin akse og holdes i sin midtstilling av en spiralfjær
SITAT
  • han er som uroen i uhret. Hans lille fejl er, at han ikke kan taale at være alene eller ubeskjæftiget
     (Bjørnstjerne Bjørnson Gro-tid I 181)
5.1 
lett, ofte hengende, prydgjenstand som beveger seg
 | jf. mobil
SITATER
  • [han] spikked nikkemænd og uroer til at sætte paa ovnen
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 176)
  • du kan … lage en uro av en ståltrådring som du dekker med strå
     (Synnøve Smedal Bestemors leker 56 1992)
  • jeg har kjøpt en uro med små fly som flyr rundt en sol, den skal henge over stellebordet på badet
     (Karl Ove Knausgård Om vinteren 103 2015)
  • en uro, en metallspiral, som dreide sakte rundt når man tente et telys under
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 161 2021)
6 
kollektivt, dialektalt
 sjenerende småinsekter
7 
slang
 politimann (i uropatruljen)
SITAT
  • inn stormer det to uroer, fullt stormangrep og meg opp mot veggen og greier
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 283 1987)