urofylt adjektiv BØYNINGurofylt, urofylte nøytrum urofylt flertall urofylte FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd perfektum partisipp av fylle BETYDNING OG BRUK litterært fylt av uro, bekymring, engstelse ; urolig SITATER urofyldte sind (Henrik Ibsen Brand (1885) 227) urofyldte formodninger (Peter Egge Lænken 196 1908)
