Det Norske Akademis Ordbok

urkraft

urkraft 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Urkraft, avledet med prefikset ur- av kraft
BETYDNING OG BRUK
1 
primitiv, ufordervet kraft, styrke
SITATER
  • [arbeid han] hadde fundet på som afløb for sine urkræfter og sin nyttetrang
     (Gabriel Finne To Damer 19 1891)
  • han gaar der med sit store talent og sin urkraft
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 178)
2 
astronomi, fysikk
 kraft (krefter) som virket ved universets begynnelse
 | jf. big bang