Det Norske Akademis Ordbok

urikkelig

urikkelig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLurikkelig
nøytrum
urikkelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[uri´k:(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av rikke; jf. prefikset u- og suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
1 
som ikke lar seg rikke
SITAT
2 
overført
 urokkelig
; uforstyrrelig
SITATER
  • en urikkelig ro
     (Peter Egge Drømmen 214 1927)
  • politisk sømmelighet plager ham ikke, han kan år efter år sitte urikkelig
     (Tidens Tegn 1934/9/1/5)