Det Norske Akademis Ordbok

urfar

urfar 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk Urvater; avledet med prefikset ur- av far
BETYDNING OG BRUK
mann som en slekt, et folk eller hele menneskeheten tenkes å stamme fra
SITATER
  • urfædrenes hastighedsfordringer til deres oksespand
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 166)
  • Abraham …, selve urfaderen, brutal og hensynløs og allikevel den sønnen Isak lengtet efter kjærlighet fra
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
  • Odysseus [var] retorikkens urfader, den store overtaler
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 341)
  • Freud tenkte seg at det langt tilbake i førhistorisk tid fantes en patriark eller en urfar som undertrykte sønnene og holdt kvinnene for seg selv
     (Morgenbladet 15.03.2013/16)